Strømpriser har vært en av de mest omdiskuterte politiske sakene de siste årene. Norske husholdninger og bedrifter har opplevd store svingninger i strømprisen, noe som har ført til krav om tiltak som sikrer både forutsigbarhet og overkommelige regninger. Nå har både Arbeiderpartiet og Høyre foreslått forskjellige modeller for fastpris på strøm, men hvor bærekraftig er egentlig dette?

Hva er forskjellen på AP og H sine forslag?

Den 1. februar foreslo Arbeiderpartiet at de skulle innføre en «Norgespris», som skal være en fastpris på 40 øre/kWh. Planen deres er at dette tiltaket skal tre i kraft allerede fra 1. oktober. Denne ordningen skal omfatte husholdninger og fritidsboliger – ikke yrkesbygg. Hver enkelt innbygger skal selv kunne velge om de ønsker fastpris, eller «vanlig strømavtale» med strømstøtte. Dette betyr at strømstøtteordningen videreføres for de som ikke velger fastpris.

Høyre kom i går ut med sitt forslag, som er noe mer komplisert, men som tar høyde for både privatpersoner og næring. Høyre har fire tiltak i sitt forslag:

1: Strømselskapene skal kunne tilby fastpris på hus og hytter, og folk skal selv kunne velge om de ønsker å binde prisen på hele eller deler av strømforbruket. De ønsker også å videreføre strømstøtten.

2: De ønsker et folkeutbytte i år hvor strømprisen er høyere enn normalt. I praksis vil dette bety at staten skal tilbakeføre penger fra overskudd til folk i området hvor strømmen er dyrest. Dette skal være en utbetaling på strømregningen.

3: De ønsker å bruke overskudd fra utenlandskablene til å kutte nettleien for folk og bedrifter på Sør-Vestlandet (NO2).

4: De skal støtte energisparing og omstilling av bedrifter på Sør-Vestlandet, og setter av 200 millioner kroner til dette.

Både Arbeiderpartiet og Høyre foreslår å videreføre strømstøtten, for å gi forutsigbarhet for forbrukerne. Samtidig er det positivt at Høyre setter av 200 millioner kroner til energisparende tiltak for bedrifter på Sør-Vestlandet. Likevel savner vi en bredere satsing på energieffektivisering, også for husholdninger og næringslivet generelt. Skal Norge nå målene om redusert energiforbruk, må enøk-tiltak få en langt større plass i energipolitikken.

‍

Bærekraftig strømforbruk må prioriteres

Elektroforeningen (EFO) mener at energipolitikken bør balansere forutsigbarhet i strømprisene med sterke insentiver for energieffektivisering. Strømprisene påvirker ikke bare husholdninger, men også næringslivet og den samlede elektrifiseringen av samfunnet.

- Arbeiderpartiets forslag om en "Norgespris" på 40 øre per kilowattime gir økt trygghet for husholdningene, men skaper mer utrygghet for næringslivet og gjør at vi raskere beveger oss mot et kraftunderskudd i Norge, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO), og legger til:  

- Når strømprisen er fast hele året, reduseres gevinsten av tiltak som smartlading, varmepumper og styringssystemer som kan jevne ut forbruket og avlaste nettet på de kaldeste dagene.

For næringslivet er utfordringen enda større, ettersom Norgespris kun gjelder husholdninger og fritidsboliger. Bedrifter er helt avhengige av konkurransedyktige og forutsigbare strømpriser, og en politikk som kun tilgodeser husholdninger, vil kunne forsterke ubalansen i kraftmarkedet, slik at det i praksis er næringslivet som betaler gjennom økte variasjoner i strømprisen. For EFOs medlemmer er det viktig at politikken ikke svekker markedet for energieffektivisering.

Norge har et mål om å kutte 10 TWh i energiforbruket fra bygg innen 2030. En politikk som gjør det mindre lønnsomt for forbrukere og bedrifter å investere i energisparetiltak, kan svekke denne utviklingen og øke presset på kraftsystemet. Høyres forslag om å støtte energisparing og omstilling i næringslivet med 200 millioner kroner er et viktig skritt i riktig retning. Dette gir økonomiske insentiver til investeringer i smartere energibruk, noe som både styrker bedriftenes konkurransekraft og reduserer belastningen på kraftnettet, men er 200 millioner nok?

‍

I en tid hvor det er ventet økt kraftforbruk og mulig kraftunderskudd innen få år, er det viktig at strømprisene reguleres på en måte som ikke undergraver behovet for energieffektivisering og fleksibelt forbruk. Her er forslaget fra Høyre om et folkeutbytte kanskje en bedre vei å gå. I motsetning til fastpris og strømstøtte, vil dette være en lik støtte for alle, uavhengig av hvor mye strøm de bruker. Norges store inntekter på kraft vil gå tilbake til folket, men ikke slik at det belønner de som bruker mest.  

Har vi glemt de 10 TWH?

Norge satte målet om 10 TWH kutt i strømforbruk for bygg innen 2030 for 10 år siden. Dette har også vært gjentatt i Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Energieffektivisering i bygningmassen bidrar positivt til kraftsystemet ved å styrke kraftbalansen og redusere effektbehovet på kalde vinterdager, skriver NVE.  

I årene som kommer er det regnet med at Norge når et kraftunderskudd. Statnett la ut en artikkel på sine sider i 2022, som antok at Norge allerede ville nå et kraftunderskudd fra 2027 grunnet økt forbruk. Om staten samtidig skal fjerne så å si alle insentiver for å bruke mindre strøm, vil det ikke være utenkelig at kraftunderskuddet ikke er så langt unna.  

Ja takk til smartere strømpolitikk

Strømpriser handler om mer enn månedlige regninger, det handler om hvordan vi bruker og forvalter kraftressursene våre. En fastprisordning kan gi forutsigbarhet på kort sikt, men uten tydelige insentiver for å spare strøm, risikerer vi å undergrave energieffektivisering og presse kraftsystemet til det ytterste.

For å unngå kraftunderskudd og forbrukstopper må vi tenke lenger enn kortsiktige løsninger.

- Vi trenger en strømpolitikk som ikke bare sikrer lave priser i dag, men som også motiverer både husholdninger og næringslivet til å bruke energi smartere, avslutter Jaegtnes.

‍