Norge er fortsatt bare 2 % sirkulært, viser Circularity Gap Report Norway 2025.
Til tross for mer bruk av sekundære materialer, vokser vårt totale materialforbruk gjennom økt import. Klima- og miljøbelastningen fra nordmenns forbruk skyves ut av landet, og utsetter oss for forsyningsrisiko.

- Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og med økende geopolitisk uro og handelskrig gir dette grunn til å rope varsko, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.

Lite ombruk av ressurser

Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % fra 2018 til 2022 – fra 197 til 208 millioner tonn. Av dette er 77 % importert, særlig fra Asia og Stillehavsregionen (80 millioner tonn) med Kina som største leverandør (33 millioner tonn). Samtidig har Norges klimafotavtrykk holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO₂e, men med én vesentlig endring: 71 % av utslippene til vårt forbruk kommer nå fra produksjon utenfor Norges grenser, en økning fra 66 % i 2018. Dette illustrerer en svakhet ved Parisavtalen, som kun medregner utslippskutt i Norge.

Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossil energibruk – er andelen ikke-fornybare råmaterialer fortsatt høy, spesielt innen bygg og transport, som står for store deler av fotavtrykket.

Viktige funn fra rapporten:

• Sirkulariteten i Norge står stille på 2 %

• Bruk av sekundære materialer øker, men ikke nok til å øke sirkulariteten

• Materialfotavtrykket har økt med 6 % fra 197 millioner tonn til 208 millioner tonn

• Økt materialfotavtrykk fra import indikerer at vi blir mer sårbare for geopolitisk uro og handelskrig

• Økt import betyr at utslipp og miljøbelastning flyttes ut av landet

• Norges klimaregnskap (Parisavtalen) fanger ikke opp utslipp i globale verdikjeder, noe som svekker vår motivasjon for utslippskutt i våre leverandørland

• Bygninger og infrastruktur i Norge er fortsatt viktige drivere for materialforbruk og utslipp

• Transportsektoren forbedres på grunn av elektrifisering, men er fortsatt avhengig av store mengder importerte råvarer, særlig til batterier

Circular Norway står bak rapporten sammen med Circle Economy fra Nederland, og den er støttet av ulike næringsaktører, blant dem Elektroforeningen (EFO), som jobber for økt elektrifisering og mer sirkulære verdikjeder.

- Geopolitisk uro og økt import gjør norsk økonomi mer sårbar. Vi risikerer å miste grepet om verdikjedene, for eksempel innenfor bygg og transport, fordi vi er så avhengige av globale leverandører, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

Rapporten peker på tre avgjørende grep for å styrke Norges sirkularitet:

· Sette tydelige mål for reduksjon av materialforbruk i nøkkelsektorer.

· Fjerne regulatoriske barrierer og styrke insentiver for sirkulære løsninger i næringslivet.

· Bygge lokale, sirkulære verdikjeder for å øke forsyningssikkerheten.

- Elektrifisering og digitalisering krever tilgang på kritiske råmaterialer. Når rapporten viser at Norge er blant de minst sirkulære landene i Europa, er det et klart signal til myndigheter og næringsliv: Vi trenger ambisiøse mål, reelle insentiver og sterkere samarbeid for å bygge sirkulære verdikjeder som sikrer både konkurransekraft og forsyningssikkerhet, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen, og avslutter:

- For Elektroforeningen er rapporten et klart varsel om at elektrifisering og sirkulære verdikjeder må gå hånd i hånd. Dette vil være en viktig bidragsyter for at Norge skal kunne bli verdens første helelektriske samfunn.

Om rapporten:

Circularity Gap Report Norway 2025 er utarbeidet av Circle Economy og Circular Norway, med støtte fra RENAS, EFO og SirkNorge. Den er den andre i rekken med en sirkularitetsindeks for Norge. Rapporten gir konkrete anbefalinger til politikere, næringsliv og sivilsamfun om hvordan Norge kan gå fra lineær til sirkulær økonomi – for å lykkes med klima-, natur- og beredskapsmål

‍

‍