Nordmenn må venne seg til høyere strømpriser i årene som kommer. Vi bygger rett og slett ut mindre kraft enn vi øker kraftforbruket med. Faktisk regner NVE med at vi det neste tiåret knapt får nye vindkraftutbygginger i Norge. Samtidig skal industrien og bilparken elektrifiseres, og det er ambisiøse planer om etablering av ny klimavennlig industri.

Det er umulig å spå nøyaktig hvilket nivå strømprisene vil legge seg på, men jo mindre avstand det er mellom strømproduksjonen og strømforbruket, jo høyere blir de. At mange savner en klar plan for hvordan det skal bygges ut mer fornybar kraft i Norge er lett å forstå, all den tid mer kraft er en forutsetning for å lykkes med den økonomiske omstillingen og bygge mer fastlandsindustri. Og ja, vi må bygge mer fornybar kraft. Men debatten blir umiddelbart vanskelig fordi vindkraft på land er veldig upopulært og vindkraft til havs er veldig dyrt. Derfor går det også sakte fremover, og risikoen er at det går for sakte.

Derfor burde flere få øynene opp for at kraften ikke trenger å utelukkende komme fra ny kraftproduksjon. I prinsippet er så godt som alle landets bygninger potensielt et slags mikrokraftverk, hvor strøm kan spares – og dermed frigjøres til andre formål. Hvis vi utnytter eksisterende kraft bedre, vil det være et viktig bidrag til å sikre kraftbalansen. Hvis båten din lekker, så må man i det lange løp tette hullet, ikke bare fortsette å øse. Slik er det også med forholdet mellom kraftproduksjon og kraftforbruk.

I motsetning til vindkraft er energieffektivisering og lokal energiproduksjon «usynlige» tiltak, de gjøres direkte på eksisterende bygninger og krever ikke naturinngrep. Derfor gir det også konfliktfri energi. Det trengs heller ikke lange reguleringsprosesser eller teknologiutvikling for at det skal bli en realitet.

Norske myndigheter har i årevis hatt ulike målsettinger om energieffektivisering. Men vi har aldri vært i nærheten av å nå dem. Tvert imot går det i feil retning. Likevel har myndighetene fortsatt klokkertro på at dette skal gå av seg selv uten nye tiltak eller virkemidler.  

Nå vil sikkert noen innvende at akkurat nå, når strømprisen høy, så er energieffektivisering så lønnsomt at da bør vi i hvert fall ikke subsidiere. Men det er akkurat nå når folk er motivert for å gjøre tiltak for å få ned strømregningen, at vi bør gi flere gulrøtter for faktisk å få gjennomført energitiltak. Det er riktig at mange helt sikkert vurderer energisparetiltak nå, men det er sikkert også mange som lar det blir med tanken. Terskelen for slike investeringer kan faktisk for noen være høyere i disse dager, fordi det fremstår som en stor ekstrakostnad på toppen av allerede høye strømregninger. Mange av dem med aller dårligst råd er ofte også leietakere. Derfor må vi gjøre mer for å korrigere for markedssvikt, og innrette tiltak slik at de når alle.

Å bevilge en årlig energisparemilliard vil frigjøre 2,5 TWh over fem år, tilsvarende forbruket til hele Bergen kommune. En energisparemilliard er mer kostnadseffektivt enn mange av de store prosjektene som det i dag gis offentlig støtte til, og effektene vil også komme raskere.

Energisparemilliarden bør fordeles på bedriftsmarkedet, privatmarkedet og kommunene. Fordi næringsbygg, boliger og offentlige bygg har for dårlige insentiver i dag. I tillegg må det utvikles nye ordninger, ikke bare bevilges mer penger til eksisterende ordninger. Dagens virkemiddelapparat får dessverre ikke fordelt penger til energieffektivisering på en tilstrekkelig effektiv måte.

Energieffektivisering er ikke noen quick-fix, og løser ikke alene de langsiktige utfordringene. Mer kraftutbygging vil også trenges i det lange løp. Men på kort sikt er bedre bruk av strømmen vi allerede har, og lokal produksjon av mer, det mest effektive virkemiddelet vi har. Selv med fremtidige kraftutbygginger vil energieffektivisering være en nødvendig del av miksen, hvis vi fortsatt skal ha nasjonal forsyningssikkerhet for strøm.

Politikere som mener alvor med visjoner om store mengder ny kraftkrevende industri på land må ta innover seg at det trengs løsninger på både kort og lang sikt. Hvis de fortsetter å vente på at markedet skal fikse energieffektivisering for oss, risikerer vi at utviklingen fortsetter å gå i feil retning.

Signert

- Jon Evang, fagansvarlig energi, Zero

- Tore Strandskog, dir. næringspolitikk, Nelfo, en landsforening i NHO

- Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

- Frank Jaegtnes, adm.dir., Elektroforeningen

‍