Elektroforeningen organiserte og ledet et frokostmøte og en rundbordssamtale 24. april 2019 om «bygninger som materialbanker» i anledning av Pablo van den Bosch fra Madasters besøk i Norge.

Regjeringsplattformen for 2018 slår fast at: “Norge skal bli et foregangsland i en grønn sirkulærøkonomi”.

I dag operer kun ni prosent av verden innenfor sirkulærøkonomien (the Circularity Gap Report 2019). Innlegget fra Cathrine Barth i Circular Norway fremhevet at dersom «Norge skal lykkes med overgangen til sirkulærøkonomi må vi gå fra enkelte pilotforsøk til systematisk gjennomføring».

Et lukket kretsløp med ressurser som verdi

Når man ikke vet hvilke materialer som er i et bygg, og bygget skal rives, så vet man heller ikke hvilke verdier som går til spille. Avfall er materialer som ikke har en identitet. «Hvis vi ikke vet hva det er så kaster vi det» sa van den Bosch under frokostmøtet. Madaster har spesialisert seg på å eliminere avfall ved å gi materialer en identitet. Dette er et viktig virkemiddel da 40-60 prosent av alt nasjonalt avfall kommer fra eiendom, anlegg og infrastruktur globalt.

For å dele informasjon om bygg og anleggsmaterialer trygt og sikkert har Madaster utviklet en plattform. Denne digitale plattformen er et offentlig, elektronisk bibliotek med materialer i det bygde miljøet. Plattformen gjør det enkelt for brukere som byggherrer, eiendomsutviklere og øvrige anleggsaktører å registrere, organisere, lagre og utveksle data. Personvern, sikkerhet og kontinuitet er nøkkelverdier for Madaster – og derfor er det kun mulig for brukeren å dele informasjonen. Den er ikke tilgjengelig for tredje parter.

Digital plattform for materialbruk

Madaster plattformen har flere bruksområder.

1. En portefølje av data: Her kan brukere laste opp data og filer om bygninger eller annen infrastruktur. Informasjonen kan så segmenteres på region, land, portefølje eller prosjektnivå.
2. Et material pass: Støttet av BIM, så gjør teknologien det mulig å lage et materialpass på plattformen.
3. Verdisetting av sirkularitet: Ved at informasjonen er transparent så gjør det mulig å se verdien av for eksempel kobber og dermed verdien av materialet i bygget.

Sirkulærøkonomi krever et materialregister og sikre datakilder. Dette gjør det mulig å knytte innsikten til BIM, Cradle to Cradle, BREEAM, LCA og annen offentlig data om det er ønskelig. «Ved å kartlegge, registrere og gjøre materialinformasjon tilgjengelig kan vi skape en ny økonomi» sa van den Bosch.

Materialbank for risikohåndtering og ny design

Ved å kjenne til materialene i et bygg kan man også håndtere risiko. Hadde man visst hvor asbestose, malingtyper eller andre utsatte materialer var blitt brukt, så vil man ha en bedre innsikt i hvordan de også skal håndteres når ny materialinformasjon blir tilgjengelig.

Plattformen vil også gjøre det mulig for arkitekter å designe for sirkulærøkonomien og planlegge prosjekter ved at de har en oversikt over materialer som er tilgjengelige og kan gjenbrukes for eksempel fem år frem i tid. Et viktig spørsmål blir hvordan man sikrer ikke bare tilgangen men også kvaliteten på materialbruken fremover.

Madasters plattform er lokal og kan derfor tilpasses utrulling i Norge i henhold til norske standarder og behov.

Elektroniske produkter som tjenester og ikke avfall

I dag er elektronisk avfall en av de raskest voksende avfallsstrømmer. Materialer utvinnes, produkter produseres og gjenstander kastes. Flere globale elektronikk-produsenter som Signify, Schneider og ABB jobber med å sette sirkulærøkonomi på agendaen – og dermed bevege seg fra å være produkt-produsenter til tjeneste leverandører.

I Nederland har det offentlige krav om at 30 prosent av alle bygg skal være av gjenvunnet materiale innen 2023, og innen 2030 skal dette målet økes til 50 prosent. Ved at offentlige aktører som Statsbygg setter sirkulærøkonomi som en av deres pilarer i miljøsatsingen vil etterspørselen øke.

Digitalisering er en viktig drivkraft inn i sirkulærøkonomien. «Digitalisering muliggjør delingsplattformer og overgang fra produkt leverandører til tjeneste leverandører,» sa Frank Jaegtnes, Elektroforeningen (EFO) i hans innlegg på scenen.

I dag har bygg, rør og elektrobransjene ulike varedatabaser. Disse kan gi sirkulærøkonomien samhandlingskraft dersom dataen omorganiseres, struktureres og tilgjengliggjøres. «Vi ønsker Madaster til Norge fordi det vil akselerere sirkulærøkonomien i Norge» sa Jaegtnes. En ansvarlig industri er en som ser utfordringen og tar tak i hvordan industrien kan løse den.

Sirkulærøkonomien som et viktig element i Norges miljøstrategi

Statsbyggs nye miljøstrategi inkluderer klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljø. Statsbygg har tilsammen 2270 bygninger i Norge og på Svalbard, samt 160 bygninger fra Beijing til San Francisco. Med 120 prosjekter løpende til enhver tid, ved museer, fengsler, offentlige bygg og slott, har Statsbygg en stor kulturell arv som skal forvaltes bærekraftig. Det nye nasjonalmuseet i Oslo er et eksempel på ett bygg der klimagassutslippene har blitt redusert med 50 prosent sammenlignet med andre prosjekter.

Statsbygg vil fremover bli en stor bestiller av sirkulære prosjekter. For å lykkes med sirkulærøkonomien må mennesker fra ulike prosjekter, regioner og markeder raskt komme sammen for å se hva hver enkelt kan bidra med.

«Norge har god økonomi, deler et felles ansvar for fremtiden, og er i en god posisjon til å ta sirkulærøkonomien videre» poengterte van den Bosch.

‍