Regjeringen foreslår å bruke 12,76 milliarder kroner på Norgespris for strøm og fjernvarme i 2027. Samtidig reduseres de nye bevilgningene til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, med 3,8 milliarder kroner.

Elektroforeningen mener det er riktig å beskytte husholdningene mot høye og uforutsigbare strømutgifter. Men ordninger som skjermer husholdningene mot høye strømpriser bør kombineres med en langt sterkere satsing på tiltak som reduserer strømforbruket og strømutgiftene permanent.

Vi må både dempe strømregningen og dempe strømforbruket. Det billigste strømtiltaket er fortsatt den strømmen vi slipper å bruke. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan gi varig lavere strømutgifter og redusere behovet for kraft fra nettet. Det kan frigjøre kraft og nettkapasitet til andre formål, mens batterier og smart styring gjør det mulig å redusere effekttopper og bruke strømmen når belastningen og prisene er lavere, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

Når strømprisen skjermes, kan forbruket øke

Omfattende strømstøtte gjør at husholdningene i mindre grad eksponeres for den reelle strømprisen. Studier viser at dette bidrar til høyere strømforbruk. Høyere etterspørsel bidrar til høyere priser i perioder hvor kraftsystemet er presset.

Dette rammer særlig næringslivet og industrien, som i stor grad betaler markedspris for strøm uten tilsvarende støtte.

Vi kan ikke bare subsidiere oss ut av høye strømpriser. Når staten bruker milliarder på å skjerme forbruket, bør en større del av pengene samtidig brukes på å redusere behovet for strøm. Det er bra for husholdningene, nettet og industrien, sier Jaegtnes.

Feil tidspunkt å kutte i Enova-bevilgningene

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 4,1 milliarder kroner til Klima- og energifondet i 2027, 3,8 milliarder kroner mindre i nye bevilgninger enn i 2026. Regjeringen skriver samtidig at reduksjonen vil gi lavere aktivitet fra Enova og økte utslipp.

Elektroforeningen mener mer av pengene bør brukes gjennom Enova på tiltak som gir varig lavere strømutgifter, som energieffektivisering, lokal energiproduksjon, energilagring og smart energistyring.

Behovet er stort. NVEs beregninger viser at strømforbruket i bygg ligger an til å være bare 2,1 TWh lavere i 2030 enn i 2015. Det vedtatte målet er 10 TWh.

Vi har til gode å møte en politiker som ikke mener energieffektivisering er viktig. Elektrobransjen har løsningene som kan redusere strømregningen, frigjøre kraft og avlaste nettet. Da er det et paradoks at vi øker milliardene til Norgespris samtidig som vi reduserer nye bevilgninger til Enova. Vi bør bruke mer penger på å løse problemet – og mindre på å subsidiere konsekvensene, avslutter Jaegtnes.

‍