Bilde: Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen
Olje- og energiminister Terje Aasland, sammen med Klima- og miljøminister Espen Barth Eide la stolt frem regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i Oslo i går. De la stor vekt på viktigheten av å spare energi i hele samfunnet – for å unngå kraftunderskudd, for å ha nok strøm til elektrifiseringen av Norge og for å nå klimamålene. Det var dessverre lite nytt å komme med, og spesielt én ting manglet helt:
-Det ser ut som Arbeiderpartiet og Senterpartiet helt har glemt de som har dårligst råd i denne planen. Folk i Norge forbereder seg nå på nok en vinter hvor de må velge mellom å ha råd til mat eller råd til å varme opp huset sitt.
I handlingsplanen fremmer regjeringen forslaget om at NVE skal bli ansvarlig for å utrede konsekvensene av å sette et mål om å spare 10 terawattimer (TWh) energieffektivisering i bygg innen 2030. Dette målet har mange, også Elektroforeningen, anbefalt i flere år allerede. Senest ble et lignende mål foreslått av Kraftløftet – et samarbeid mellom NHO og LO.
- Dette målet har vært diskutert i mange år allerede, og flere peker på at det både er mulig og nødvendig å gjennomføre. Nå må regjeringen slutte å gjemme seg bak stadig nye utredninger og begynne å gjøre noe. Folk trenger hjelp med å kutte strømregninga her og nå, ikke en ny utredning om hvilke mål vi skal sette i framtida, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.
Jaegtnes er forundret over at det ikke kommer flere konkrete tiltak i handlingsplanen.
- Det finnes mange enkle tiltak som kan gjøres for å senke strømregninga for folk flest. Felles for tiltakene er at det koster en del å gjøre i dag, mens gevinsten kommer gjennom redusert strømregning i alle årene fremover. Når valget står mellom å bruke penger på energikartlegging og sparetiltak eller penger til mat og klær til barna, er det vanskelig å investere i de langsiktige løsningene. Det taper både folk på – og samfunnet. Derfor trenger vi bedre støtteordninger for de som trenger det mest, fortsetter Jaegtnes.
Tross utfordringene, har det likevel vært noen lyspunker i det som ble presentert:
- Det skal utredes om man skal stille egne energikrav i teknisk forskrift for rehabilitering av eksisterende bygg.
- Det settes av 180 millioner kroner mer til Enova, i tillegg til at Husbankens tilskuddsordning for kommunale bygg videreføres.
- Det skal innføres krav til jevnlig energikartlegging hos de største energiforbrukerne.
- Det blir innført krav til energieffektivitet ved statlige byggeprosjekter.
- Arbeidskapasiteten på energieffektivisering styrkes i den offentlige forvaltningen, ved at det gis økte midler til NVE, DiBK og Husbanken.
- Det er positivt at regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for energieffektivisering. Dette viser at regjeringen erkjenner viktigheten av å redusere strømforbruket i stedet for å bare øke produksjonen. Da er det synd at de ikke følger opp med forpliktende mål og mer konkrete tiltak. Vi vet fra for eksempel elbilpolitikken at det er mulig å få til store endringer på kort tid, men det krever at man setter seg tydelige mål og følger opp med økonomiske og regulatoriske tiltak som monner. Først da vil arbeidet skyte fart. Regjeringen har over flere år brukt mange titalls milliarder på strømstøtte, en støtte som premierer de som bruker mest strøm. Hva med å flytte noen av de pengene over til å støtte de som sparer strøm i stedet? Avslutter Jaegtnes.
Tirsdag den 10. oktober inviterer Elektroforeningen deg, i samarbeid med flere viktige aktører, til frokostmøte om regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Olje- og energiminister Terje Aasland vil presentere detaljene i handlingsplanen, og det vil bli politisk debatt som belyser de viktige spørsmålene rundt Norges energifremtid. Vi ser frem til å se deg der! Meld deg på i dag.