Norge går med sjumilssteg mot kraftunderskudd, mens arbeidet for å forhindre det går med sneglefart. Revidert nasjonalbudsjett gjorde lite for å hjelpe.

Regjeringens politiske prioriteringer for 2021–2025 er nedfelt i Hurdalsplattformen. Der står det klart og tydelig at «Regjeringen vil sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i norsk industri».

Slik situasjonen er nå, er det bare solkraft og energieffektivisering som kan hjelpe regjeringen å innfri det de har lovet. Dessverre gjenspeiler ikke det seg i regjeringens prioriteringer. For det kommer lite kraft fra andre kilder. Det blir ikke realisert havvind-prosjekter i denne regjeringsperioden. Ingenting tyder på at det vil komme noe særlig vindkraft på land heller. NVE har vært uvanlig tydelige i sitt høringssvar til Energikommisjonen på at nær sagt alle ambisjonene er urealistiske. Unntaket er energieffektivisering og solkraft på bygg.

Med et slikt bakteppe må man spørre seg: Hvorfor gjør ikke Støre-regjeringen mer for å sikre nok kraft i Norge fremover? Det velgerne vil bedømme regjeringen ut fra i 2025 er hva de har fått gjennomført denne stortingsperioden – ikke luftige planer for hva som skal skje på 2030-tallet.

Næringsminister Jan Christian Vestre er den statsråden som har levert det mest konkrete, positive bidraget til kraftbalansen. Gjennom Energitilskuddsordningen i vinter fikk regjeringen utløst tiltak i norsk næringsliv som til sammen vil frigjøre 0,5 TWh kraft hvert år fremover. Selv om det var positivt, var det et engangstiltak rettet mot noen få bedrifter i møte med de høye strømprisene.

Regjeringen har tatt noen forsiktige skritt i riktig retning når det kommer til solenergi og energieffektivisering. For eksempel slipper man å betale nettleie og avgifter for strøm man produserer selv, innenfor samme eiendom, fra og med oktober i år. Tilskuddene til energieffektivisering har også økt noe. I revidert budsjett kom det 100 millioner mer til energieffektivisering gjennom Husbanken, og Enova omprioriterte en halv milliard til energieffektivisering i industri, yrkesbygg og borettslag. Alt dette er bra og noe vi helhjertet støtter. Men tempoet må skrus opp flere hakk for å forhindre det kommende kraftunderskuddet.

Til syvende og sist handler det om politisk vilje til å prioritere tiltak høyere for å unngå et varslet kraftunderskudd. Krigen i Ukraina, svak kronekurs, høy inflasjon og rente gjør det definitivt krevende å sette sammen et budsjett. Når regjeringen foreslår subsidier på inntil 15 milliarder til første fase av utbygging av framtidig havvind i Nordsjøen, burde de også finne rom for en storsatsing på energieffektivisering og solenergi denne stortingsperioden – i tråd med vedtak på Arbeiderpartiet sitt landsmøte.

Vi har sett stor politisk vilje til å hjelpe husholdningene med akutte tiltak mot rekordhøye strømpriser gjennom strømstøtteordningen. Nå er tiden inne for å gi husholdningene varig vern mot høye strømregninger, gjennom å bevilge mer midler til tiltak som energieffektivisering og egenproduksjon av solenergi.

Når budsjettet skal forhandles i Stortinget, håper vi regjeringspartiene og særlig SV tar ansvar og sørger for at tempoet på energieffektivisering og lokal energiproduksjon øker kraftig. Det haster å komme opp på et nivå som gjør det mulig å unngå kraftunderskudd fram til vi får inn ny produksjon fra andre kilder. Prisen for manglende handlekraft må betales av næringsliv og husholdninger, i form av høyere strømregninger i årene som kommer.

‍